Laser-akupunktur
Laser-terapi
i India
Studie av
hyperakusispasienter-
( overømfintlighet av lyd )
Hyperakusisbehandling med en
kombinisasjon
av Laveffekt-Laser
og Elektromagnetisk Pulsfelt,
Antioksidanter
Klinisk medisinsk studie av P.A.Michael Bäckman,
sykepleier - Audio
Laser-Klinikken
( presentert i Norge av Naturterapeut Robin
Juberg )
SAMMENDRAG
En klinisk studie i
hyperakusisbehandling ble
utført med en kombinisasjon av "laveffektlaserbehandling",
"antioksidantbehandling"
og "elektromagnetisk pulsfelt" der alle pasienter som led av
hyperakusis
gjennomgikk den kombinerte behandlingen som er gjengitt i denne studien.
Hyperakusis ble evaluert både
subjektivt
og med audiometri. Studien besto av en primær- og en
sekundærgruppe
som ble evaluert på to forskjellige måter.
I den første
gruppen, der pasientene evaluerte sin hyperakusis sybjektivt etter
behandlingen,
følte 42 av 45 pasienter seg mindre sensitive ovenfor lyd -
hadde
en mildere hperakusis eller følte seg "kurert". Kun 3 pasienter
merket ingen forskjell i det hele tatt etter behandlingsperiode, som
besto
av 10 til 20 behandlinger. Ingen pasienter fikk en mere aggressiv
hyperakusis
etter behandlingen. Noen av pasientene evaluerte sin hyperakusis og
fordlene
ved behandlingen så sent som mer enn ett år etter avsluttet
terapi, og enkelte av dem føler seg fortsatt like bra som da de
avsluttet behandlingen.
I den andre gruppen ble det
foretatt audiometrisk
undersøkelse og evaluering før og etter behandlingen. I
denne
gruppen ble alle pasienters 33 ører bedre i forhold til
hyperakusisnivåer.
Samtlige 18 hyperakusispasienter i denne gruppen fikk en positiv effekt
i hvert dysfunksjonelle øre.De positive effektene på
hyperakusis
var individuelt så høye som 22,50 dB i snitt, hvis man tar
med alle frekvenser der pasientene opplevde følsomhet overfor
lyd
på nivåer klassifisert som hyperakusis. En gjennomsniittlig
bedring på 12,18 dB.
I begge grupper ble pasientene
behandlet med laveffektlaser
og elektromagnetisk pulsfelt i minst 10 behandlinger , og hver
behandling
varte ca. 40 minutter . De fleste pasientene i den andre gruppen fikk
også
antioksidantbehandling, og deres dROM-verdier (reaktive
oksygenmetabolitter)
ble kontrollert og justert med antioksidanter i adekvate doser .
Pasientene rapporterte ingen
vesentlige
komplikasjoner eller alvorlige bivirkninger. Behandlingen
forårsaket ingen vevsskader
el1er -sår
. Det ble ikke observert noen varige bivirkninger .
Nøkkelord: laveffektlaser,
elektromagnetisme,
hyperakusis, antioksidanter,dROM
Innledning
Da jeg begynte
å behandle dysfunksjoner
og sykdommer i det indre øret i 1998, etter a ha møtt Dr
.Lutz Wilden, som presenterte meg for behandling av det indre
øret
med LLLT i Stockholm, var mitt mål hovedsakelig å behandle
tinnitussymptomer med laveffektlaserbehandling. Jeg oppdaget snart at
pasienter
med kombinerte symptomer som tinnitus og hyperakusis nesten alltid ble
bedre av sin hyperakusis etter laserbehandling. Denne oppdagelsen
utvidet
min horisont når det gjelder behandling av smerte i det indre
øret
med en medisinsk behandlingsteknikk som laveffektlaserterapi. En stor
del
av hyperakusispasienter anser også at deres hyperakusis er
vanskeligere
å håndtere enn tinnitussymptomer . Dette styrker behovet
for
en kraftig medisinsk behandling av hyperakusis.
Da jeg begynte å
behandle
tinnitussymptomer med laveffektlaserbehandling, var det i en
kombinasjon
med antioksidanter som Gingko biloba, e-vitaminer, betakaroten osv.
Virkningene
av oksidanter og oksidative påkjenninger er velkjent blant leger,
men det fantes ingen god måte å oppdage dROM i
menneskekroppen
på før på slutten av 90-tallet, da Callegari i
Italia
utviklet en metode for å analysere oksidative stressfaktorer i
blod
- en enkel kapillærblodprøve og en enkel metode å
bruke
- som gjorde det mulig å evaluere om en foreskrivelse av
antioksidanter
har vært riktig justert og/eller adekvat. Etter å ha brukt
kontrollmetoden for dROM i mange år , kunne jeg enkelt
kontrollere
de oksidative stressfaktorene hos pasientene mine. Oksidative
stressfaktorer
eller "reaktive oksygenmetabolitter", dROM, kan enkelt beskrives som
"for
mange superoksid- eller hydroksidioner". For en biokjemiker antyder
dette
"slitasje" i vev og celler - oksidasjon.
Svært tidlig trakk
jeg også
elektromagnetisme inn i behandlingen. Det er velkjent fra romfart og
romforskning
at mennesker risikerer livet dersom de er for lenge borte fra et
magnetfelt
som jordens, et felt med 50 µT (microTesla). Det er også
velkjent
at menneskets celler, f.eks.bencellene, regenereres bedre dersom
kroppen
beveger seg i jordens magnetfelt enn å være
stedbundet på samme sted og i
samme posisjon
over tid. Kunnskapen om elektromagnetiske felt og deres positive
påvirkning,
for ikke a nevne deres betydning for menneskelivet, vekket meg og bidro
til utvidelsen av multiterapien. Menneskekroppens celler er ikke bare
kjemiske
fabrikker som får tilførsel via et blodomløp, er
også
lysfølsomme og oppfører seg som piezo elektriske
elementer
. Denne kunnskapen fikk meg til å trekke inn elektromagnetisme
som
en del av min behandling av audiologiske og nevrologiske sykdommer og
dysfunksjoner
.
Hyperakusis er iblant en
svært
alvorlig tilstand. Enkelte pasienter som lider av bade hyperakusis og
tinnitus
mener at deres hyperakusis er vanskeligere å håndtere og
utstå.
Hyperakusis oppleves ofte som øresmerte og skal anses som en
form
for smerte som primrært skal behandles aktivt og ikke overses.
Iblant
er hyperakusis også årsaken til utvikling av usosial
atferd og depresjon, som kan forlenges på grunn av den
såkalte
"uhelbredelige" sykdommen som så mange spesialister kaller
hyperakusis og tinnitus; og derfor
kan depresjonen
bli enda dypere og vanskeligere å helbrede.
Hypotesen for studien var klar -
hyperakusis
kan behandles med spesielt gode resultater med en kombinasjon av
lavefffektlaser
og elektromagnetisk pulsfelt og adekvate og kontrollerte doser i en
antioksidantbehandling.
Metoden ble fastlagt, og etter a ha konkludert at 24 av de førte
27 pasientene, som led av hyperakusis, ble bedre da de ble behandlet
med
kombinert terapi, bestemte jeg meg for å fokusere enda mer
på
en mer eksakt måling og evaluering av hyperakusispasientene.
Fra januar 2003 har jeg
løpende undersøkt
forstyrrelsesnivået når pasienter har gjennomgått
audiometriske
undersøkelser. Dette gjorde evalueringen av pre- og
postbehandlede
pasienter som lider av hyperakusis langt mer presis. I mars 2004 hadde
jeg samlet mine underlag og pasientposter for alle behandlede
hyperakusispasienter,
slik at jeg kunne samle dem i et
sammendrag. Etter å ha
oppdaget, eller
snarere ikke å ha oppdaget noen tidligere forskning innen
hyperakusis
og dens behandling med soft-laser, bestemte jeg meg for å
gjennomføre
en studie som omfattet alle mine pasienter som led av hyperakusis og
som
var behandlet med denne kombinerte terapien ved min klinikk.
Hypotesen var: "Dersom tinnitus
påvirkes
positivt ved behandling med en kombinasjoll av laveffektlaser og
antioksidanter,
og dersom elektromagnetisk pulsbehandling har en positiv effekt
på
organismen, så kan hyperakusis påvirkes enda mer positivt
med
en kombinasjon av alle tre bebandlinger. "
Materiale
Laveffektlaserutstyr:
Laserutstyret er lagd av det svenske
laserproduksjinsfirmaet
IRRADIA AB. Den grunnleggende driveren, som gir tilførsel til
seks
lasersonder, er en modifisert MID-laseranordning. Det ble benyttet tre
ulike kategorier lasersonder i behandlingen av hyperakusis:
* 1 GA As, 120mW, 904nm, 8 dioder
over 50 cm2,
ikke-kollimert, defokusert impulslys.
* 1 GA A1, 500mW, 808nm, enkel diode,
ikke-kollimert,
defokusert kontinuerlig lys.
* 1 GA A1 In P, 35mW, 650nm, enkel
diode, kollimert,
defokusert kontinuerlig lys.
Elektromagnetisk
pulsfeltanordning:
Bemer3000 elektromagnetisk
pulsfeltsystem har
vært benyttet inklusive:
*Bemer3000 grunnleggende driver.
*Bemer3000 "seng"(madrass)
5-50µ T ( micro
Tesla )
*Bemer3000 standard elektromagnetisk
intensivapplikator
maks. 100 µ T.
Frie oksidative radikale
metabolitter - måle
og analyseutstyr:
*Reaktive oksygenmetabolitter ( dROM
) ble målt
med Calleagri CR20000
"FORM dROM Free Oxygen Radicals
Monitor".
En prøve med 20µ kapillærblod analyseres med
spektrometri.
Audiometriutstyr:
*Welch Allyn AM 232 manuelt audiometer, Ref. ANSI
S3.6/ISO 389, Nr. S/N 06604
med Welch Allyn standard hodetelefon,
TDH-39P, 296D00-9, S/N C 10974.
Metoder
Studien omfattet alle hyperakusispasienter behandlet ved klinikken
f.o.m. november 1999 t.o.m. mars 2004, uten spesielle utvalg eller
begrensninger.
Ingen behandlede pasienter ble utelukket.
Begge ører ble alltid behandlet ved hvert tilfelle
på
hver pasient for å begrense risikoen for at det skulle forekomme
svimmelhet etter behandlingen. Pasientene ble behandlet i
horisontal
stilling – liggende.
Audiometritest:
Den audiometriske undersøkelsen før og etter behandlingen
ble utført med utstyr som ikke kunne overstige høyere
volum
enn 100 dB for å sikre minst mulig risiko for å skade
pasientenes
ører. Det maksimale testnivået for 250 Hz og 8000 Hz var
80
dB. Hvis pasienten ikke opplevde noe smerte ved det nivået etter
behandling, fikk observasjonen verdien 85 dB. Det maksimale
testnivået
for 125 Hz var 60 dB, og derfor fikk observasjonen verdien 65 dB dersom
pasienten ikke følte noe smerte ved den frekvensen etter
behandlingen.
Øvre grenser for hyperakusis ble satt som vist i tabell 1.
Pulsmodus
med 2,5 pulser/s ble benyttet i testen. Hvis en pasient ikke
følte
smerte av lydnivåer høyere enn "hyperakusisnivå" i
tabell
1, med audiometrinivåer og -grenser, ble pasienten ansett til
ikke
å lide av hyperakusis. Frekvenser som ikke ble målt som
smeretefulle
i det hele tatt før behandlingen, er ikke registrert og ble ikke
utfylt i de statistiske dataene.
Grensen på 85 dB ble satt på grunn av det
naturlige forsvaret
den utgjør. Selv om det ikke er noen faktiske grenser for
hyperakusis,
så er dette trolig et adekvat lydnivå fordi
følsomhet
overfor det nivået trolig hindrer de fleste ører i å
skades av høyere lydnivåer. Det er imidlertid mange
grunner
til å stille hyperakusisgrenser individuelt, men det ville trolig
skape en rekke problemer med å evaluere observasjonene, og dermed
vanskeliggjøre en konsekvent evaluering av
hyperakusisbehandlingen.
Tabell 1 – Audiometriske
nivåer og grenser:
Frekvens
(Hz)
125 250 500
750
1000 1500 2000 3000
4000
6000 8000
Maksimalt
testnivå (dB)
60 80
100
100 100
100
100 100
100
100 80
Hyperakusisgrense
(dB)
60 80
85 85
85
85
85
85
85 85
80
Målingen ble foretatt før og etter
behandling. Den
ble utført på hver pasient i den andre gruppen.
Audiometritesten
ble kun utført gjennom luft. Pasientene underrettet
kontrolløren
når volumet ble smertefullt. Lydnivået ble forsterket med 5
dB av gangen inntil pasientene følte smerte.
Laveffektlaserbehandling:
Laserlys ble
tilført med tre ulike sonder:
* 904 nm, 120 mW, 5 Hz puls, 7 minutter (50 J), påført
over et sirkelformet område på 50 cm2 over temporallappen,
M. masseter, Proc. coronoideus og Lig. stylomandubulare.
* 808 nm, 500 mW, kontinuerlig lys, påføring via meatus
i minimum 2 minutter (60 J) og maksimum 15 minutter (450 J) i
begynnelsen
av behandlingen. Lasersondene ble holdt så nær trommehinnen
som mulig for å gi mest mulig laserlys til innerøret.
Kontaktmodus
med trommehinnen var ikke mulig på grunn av størrelsen
på
sondens spiss.
* 650 nm, 35 mW, kontinuerlig lys, påføring via meatus
i 30 minutter (60 J) i resten av behandlingen. Lasersondene ble rettet
mot trommehinnen og brukt i kontaktmodus mellom de ytre delene av
meatus
og mantelen på lasersondespissen.
Elektromagnetisk
pulsfeltbehandling : Bemer
3000-system ble benyttet:
* Behandlingen startet
med Bemer "seng" i 8 minutter med program "6".
* Bemer 3000 standard
elektromagnetisk intensivapplikator brukes i 16 minutter under
laserbehandlingen,
to ganger.
I starten ble det påført bak det mest berørte
øret
til pasienten som led av hyperakusis og deretter ble
intensivapplikatoren
flyttet til samme posisjon på det andre øret i ytterlige
16 min. Program "P3" ble brukt til intensivapplikatoren.
Applikatoren var i kontaktmodus med mastoidbenet bak øret.
Bemer 3000 systemet er godkjent utstyr til bruk i
medisinsk behandling
i EU, ( klasse 2A i hht. ISO 9002 og DIN EN 46002 )
Antioksidantbehandling - farmakologiske medisiner:
*Noen pasienter tok Ginko biloba-tabletter i behandlingsperioden
*Noen pasienter tok E-vitamintabletter i behandlingsperioden
*Noen pasienter tok multivitamintabletter i behandlingsperioden
Frie oksidative radikale metabolitter - måling
og kontroll:
*Reaktive oksygenmetabolitter, dROM, i blodet ble analysert for å
kunne foreskrive egnede doser antioksidative tabletter.
En prøve med 20µ kapillærblod ble analysert
spektrofotomerisk
med Callegari CR2000 "FORM dROMs Free Oxygen Radicals Monitor".
Reaktive
oksygenmetabolitter ble målt i U.Carr. Hvis dROM oversteg den
øvre
grensen på 310 U.Carr, ble antioksidanter foreskrevet i
større
doser enn pasientens faktiske inntak.
Pasienten ble behandlet to ganger i uken, de fleste av dem i
6 uker med i snitt totalt 12 behandlinger med laveffektlaser,
elektromagnetisk
pulsfelt og i de fleste tilfeller en kontrollert mengde antioksidanter.
Tiden som trengs til en enkelt behandling er ca. 40min. Et par av
pasientene
i denne studien fikk massasjebehandling under og/ eller umiddelbart
etter
hyperakusisbehandlingen i denne studien.
Resultater:
Fra november 1999 til mars 2004 ble laserbehandling utført og
evaluert på alle hyperakusispasienter i pasientpopulasjonen som
ble
behandlet ved klinikken.
De første 27 pasientene anslo subjektivt deres plager etter
laserbehandlingen sammenlignet med plagene før behandlingen
startet.
DEN FØRSTE GRUPPEN - GRUPPE 1
For den første gruppen er sammendraget av resultatene pasientene
rapporterte gjengitt i tabellen under. Av 27 hyperakusispasienter ( 7
kvinner,
20 menn ) ,følte 24 seg bedre ( 6 kvinner,18 menn ) etter
behandlingen.
De øvrige 3 pasientene ( 1 kvinne, 2 menn ) opplevde ingen
forandring
i deres hyperakusis.
Tabell 2 -
Behandlingsresultater . subhektiv
evaluering i gruppe 1
Hyperakusis etter
behandling
Antall
pasienter
Prosentandel
Økte
plager
0
0%
Ingen
forskjell
3
11%
Mindre
plager
24
89%
Totalt
27
100%
DEN ANDRE GRUPPEN - GRUPPE 2
Resultatene for gruppen med samtlige 12 pasienter ( 2 kvinner, 19 menn
), 24 ører ( 4 kvinnelige, 20 mannlige ) med audiometrisk
målt
hyperakusis er gjengitt i tabell 3, 4, 5, 6, 7, 8 og 9.
Tabell 3 viser audiometrinivåer i dB før behandling.
Tabell 4 viser audiometrinivåer i dB etter behandlingen.
Tabell 5 viser forbedringer i dB.
Tabell 6 er en statistisk analyse av hvert øre.
Tabell 7 er et statistisk sammendrag for hver
hyperakusisfrekvensforbedring.
Tabell 8 viser forbedringer i intervaller.
Tabell 9 oppsummerer forbedringene av hver forskjell mellom
observasjonene
som ble gjort før og etter behandling.
Tabell 3 -
Audiometrinivåer i gruppe
2 før behandling
Frekvens
125 250
500
750 1000
1500
2000 3000 4000
6000
8000
øre
1
(90) (90)
(90)
(90)
80
80
80
85 75
øre2
(95) (90)
(90)
(90)
85
85
80
75 70
øre3
(l00) (l00)
(l00)
(l00)
(95)
(95)
(95)
(90) 75
øre4
(l00) (l00)
(l00)
(95)
(90)
(90)
85
80 80
øre5
80
75
75
70
75
70
70
70
70 70
øre6
80
80
80
80
85
70
70
70
65 65
øre7
(90) (90)
(90)
(95)
75
75
80
85 80
øre8
85
85
(90)
(90)
80
80
75
(90)
80
øre9
80
85
85
80
75
75
70
65
60 55
øre
10
80
85
85
85
85
75
75
70
70 65
øre
11
35 35
40
40
40
55
65
65
70
65
60
øre
12
50 50
50
45
50
50
65
65
70
55
55
øre
13
80
85
85
85
85
80
75
75
65 60
øre
14
80
75
75
75
70
70
70
70
70 70
øre
15
75
80
80
80
85
80
80
80
80 80
øre
16
80
85
85
85
85
80
80
80
80 75
øre
17
(95) (95)
(95)
(95)
85
85
85
75
øre
18
(95)
(100)
(95)
85
80
øre
19
80
85
85
(90)
(90)
70
75
75
70
øre
20
(95) (95)
(95)
(l00)
(95)
85
(95)
80 80
øre
21
(90)
(90)
85
85
85
80
75
70
70
øre
22
80
85
85
80
80
80
70
70
65 65
øre
23
(90)
85
85
85
75
70
85 (90)
øre
24
(90)
(95)
(95)
(90)
85
85
80
"( )" rundt
verdiene for observasjonene
betyr at de ikke er gradert som hyperakusis og vil ikke bli benyttet
som
statistiske data for forbedring og gjennomsnitt.
Tabell 4 -
Audiometrinivåer i gruppe
2 etter behandling
Frekvens
125 250
500
750 1000
1500
2000 3000 4000
6000
8000
øre
1
(>105) (>105) (>105)
(>105) >105
>105 >105
>95
>85
øre2
(>105) (>105) (>105)
(>105) >105
>105 >105
>105
>85
øre3
(>105) (>105) (>105)
(>105) (>105)
(>105) (>105) (>105) >85
øre4
(>105) (>105) (>105)
(>105) (>105)
(>105)
100
l00 >85
øre5
80
75
75
75
80
80
75
75
75 70
øre6
80
80
80
80
85
75
70
70
70 65
øre7
(100) (100)
(100)
(100)
90
90
85
100 > 85
øre8
100
100
(95) (100)
90
90
85
(100) > 85
øre9
>85 >105
>100
100
95
90
90
80
75
70
øre
10
>85 >105
>105
>105 >105
100
100
100
90 80
øre
11
40 40
50
50
50
65
70
65
75
70
70
øre
12
50 55
55
55
50
55
65
65
75
70
65
øre
13
>85
90
85
90
85
80
85
80
75 70
øre
14
>85
90
90
90
90
90
85
80
80 75
øre
15
>85
90
95
95
95
95
95
90
90 80
øre
16
>85
95
95
100
100
95
95
90
90 80
øre
17
(>105) (>105) (>105)
(>105) >105
90
90
85
øre
18
(>105) (>105) (>105)
>105
>85
øre
19
>105 >105
>105
(>105) (>105)
80
90
90
>85
øre
20
(>105) (>105) (>105)
(>105) (>105)
>105 (>105)
90
>85
øre
21
(95)
(95)
90
90
90
90
90
90
>85
øre
22
>80
90
90
85
85
85
85
85
80 80
øre
23
(>105)
100
100
100
100
95
95 (90)
øre
24
(100) (>105)
(100)
(100)
100
95 90
">" betyr " den
viste verdien eller
høyere". ">105" el. "(>105)" betyr at pasienten ble
målt opp
til 100dB, men følte ingen smerte på dette nivået,
derfor
registrert som 105dB.
Parantesen "( )"
angir at observasjonen
som ble målt før behandlingen, ikke ble ansett som
hyperakusis.
>85 betyr at
verdien ble målt
opp til 80dB, uten at pasienten følte noe smerte på dette
nivået, derfor ble nivået etter behandlingen satt til 85dB
Tabell 5 -
Audiometrinivåforbedringer
mellom pre- og postbehandling i gruppe 2
Frekvens
125 250
500
750 1000
1500
2000 3000 4000
6000
8000
øre
1
(>15) (>15)
(>15)
(>15)
>25
>25
>25
10 >10
øre2
(>10) (>15)
(>15)
(>15)
20
20
25
30 15
øre3
(>5)
(>5)
(>5)
(>5) (>10)
(>10) (>10)
(>15)
>10
øre4
(>5)
(>5)
(>5) (>10)
(>15)
(>15)
15
20 >5
øre5
0
0
5
5
10
5
5
5
0
øre6
0
0
0
0
5
0
0
5
0
øre7
(10)
(10)
(10)
(5)
15
10
5
15
>5
øre8
15
15
(5)
(10)
10
10
10
(10)
>5
øre9
>5
>20
15
20
20
15
20
15
15 15
øre
10
>5
>20
>20
>20
>20
25
25
30
20 15
øre
11
5
5
10
10
10
10
5
0
5
5
10
øre
12
0
5
5
10
0
5
0
0
5
15
10
øre
13
>5
5
0
5
0
0
10
5
10
10
øre
14
>5
15
15
15
20
20
15
10
10 5
øre
15
>10
10
15
15
10
15
15
10
10 0
øre
16
>5
10
10
15
15
15
15
10
10 5
øre
17
(>10) (>10)
(>10)
(>10)
>20
5
5
10
øre
18
(>10) (>5)
(>10)
>20 >5
øre
19
>25
20
20
(15)
(>15)
10
15 15
>15
øre
20
(>10) (>10)
(>10)
(>5) (>10)
>20
(>10)
10
>5
øre
21
(5)
(5)
5
5
5
10
15
20
>15
øre
22
>5
5
5
5
5
5
15
15
15 15
øre
23
(>15)
15
15
15
25
25
10 (0)
øre
24
(10)
(>10)
(5)
(10)
15
10
10
Verdiene er
forbedringer i dB for
hver frekvens i hvert øre etter behandling. Blanke felt er
frekvenser
som ikke kunne måles som smertefulle - ikke ansett som
hyperakusis.
Tabell 6 – Statistisk
hyperakusisanalyse av
hvert enkelt øre
Frekvens
Total forbedring
(dB) Antall
observasjoner
Gjennomsnittlig forbedring (dB)
Øre
1
95
5
19,00
Øre
2
110
5
22,00
Øre
3
10
1
10,00
Øre
4
40
3
13,33
Øre
5
35
10
3,50
Øre
6
10
10
1,00
Øre
7
50
5
10,00
Øre
8
65
6
10,83
Øre
9
160
10
16,00
Øre
10
200
10
20,00
Øre
11
75
11
6,82
Øre
12
55
11
5,00
Øre
13
50
10
5,00
Øre
14
130
10
13,00
Øre
15
110
10
11,00
Øre
16
110
10
11,00
Øre
17
40
4
10,00
Øre
18
25
2
12,50
Øre
19
120
7
17,14
Øre
20
35
3
11,67
Øre
21
75
7
10,71
Øre
22
90
10
9,00
Øre
23
105
6
17,50
Øre
24
35
3
11,67
Totalt
1830
169
10,83
Tabell 6 viser
tydelig at alle pasienter
i studien opplevde forbedring i deres hyperakusis. I 18 ører ble
tilstanden bekreftet med audiometrisk test som bekreftet en
gjennomsnittlig
bedring på 10 dB eller mer for frekvensene gradert som
hyperakusis
på grunn av lydnivåene før behandling.
Tabell 7 – Statistisk grunnlag
og gjennomsnittlig
hyperakusisforbedring i dB for alle frekvenser
Frekvens
(Hz)
125 250 500
750 1000 1500
2000
3000 4000 6000 8000
Før
behandling
85 720 990
1075
1065 1000 1375 1585
1595
1535 1480
Etter
behandling
90 765 1130 1225
1215 1130 1610 1855
1840
1815 1655
Observasjoner
2 10
13
14
15
13
18
21
21
21 21
Forbedr.
(dB)
5 45
140
150 150
130
235 270
245
280 175
Gj.sn.
forbedr. (dB) 2,50
4,50 10,77 10,51 10,00 10,00
13,06
12,86 11,67 13,33 8,33
Det statistiske
materialet for hver målt frekvens omfatter:
* Første rekke: Frekvens.
* Andre rekke: Total sum i dB for pasienter som led av hyperakusis
før
behandling.
* Tredje rekke: Total sum i dB for pasienter som led av hyperakusis
etter
behandling.
* Fjerde rekke: Antall pasienter som led av hyperakusis på grunn
av den spesifikke frekvensen.
* Femte rekke: Total forbedring i dB blant hyperakusispasienter.
* Sjette rekke: Gjennomsnittlig forbedring i dB blant
hyperakusispasienter.
Tabell 8
Statistiske dB-grupper
med gjennomsnittlig forbedring blant de 24 ørene i gruppe 2
Forbedringsområde
(dB)
Antall forbedrede ører Prosentandel av
forbedrede
ører
Forverret
hyperakusis, < 0
dB
0
0 %
0
- 4,99
dB
2
8 %
5 - 9,99
dB
4
17 %
10
- 14,99
dB
12
50 %
15
- 19,99
dB
4
17 %
20
- 24,99
dB
2
8 %
Totalt
24
100 %
Tabell 9 - Statistiske
dB-grupper av antallet
forbedrede frekvenser gradert som hyperakusis
Forbedring
(dB)
Antall
observasjoner
Observasjoner i prosent
Forverring
0
0 %
Ingen
forbedring,
0
dB
21
12 %
5
dB
43
25 %
10
dB
36
21 %
15
dB
38
23 %
20
dB
20
12 %
25
dB
9
6 %
30
dB
2
1 %
Totalt
169
100 %
Pasienten med øre 5 og 6 i tabellen viste seg
å ha høyere
dROM-verdier (større oksidativt stress) enn 310 U.Carr i
blodplasma
gjennom hele behandlingsperioden. Denne pasienten oppnådde minst
forbedring i dB blant alle pasientene i den andre gruppen.
Én pasient i den første gruppen hadde også
svært høye dROM-verdier, mye høyere enn 310 U.Carr
i blodplasma gjennom hele behandlings-perioden. Den pasienten var en av
de tre i den første gruppen som ikkeopplevde noen
forbedring.
Én pasient i den andre gruppen led av distorsjon. Lyden
begynte å bli forvrengt ved 60 dB før behandling. Etter
behandling
forekom ikke forvrengningen før lydnivået
nådde
90 dB.
Flere pasienter led av otitis externa. Denne tilstanden ble i
nesten alle tilfeller bedre under behandlingsperioden.
Mange hyperakusispasienter i denne hyperakusisstudien led
også
av tinnitus. Mer enn 55 % av disse pasientene hadde permanent mindre
tinnitus
etter behandlingen.
Hørselsevnen ble bedret hos en lang rekke av
pasientene. Den
største forbedringen var 24,5 dB i snitt. Den største
forbedringen
på en enkelt frekvens var 45 dB.
Det ble ikke observert noen som helst skade hos noen
pasient i denne
studien. Ingen permanente bivirkninger ble iakttatt, og ingen av
pasientene
ble på noen måte skadet av de milde, biostimulerende
laveffektlaserne
eller av den elektromagnetiske pulsfeltanordningen.
Ikke en eneste pasient fikk noen observerte, negative
bivirkninger
av Gingko biloba, E-vitaminer, betakaroten eller noen annen
antioksidant
i undersøkelsen.
Bivirkninger iakttatt blant
pasienter i
studien:
* En moderat og forbigående økning av
tinnitussymptomer,
som alltid gikk tilbake til sitt opprinnelige nivå eller lavere.
For to av tinnituspasientene forsvant tinnitussymptomene helt.
* En moderat og høyst midlertidig
forsterkning av hyperakusis,
som gikk tilbake til sin opprinnelige status eller ble enda mer
redusert
enn før behandlingen.
* Tretthet var en ganske vanlig bivirkning. De fleste
pasienter som
ble trette, opplevde denne bivirkningen som en høyst "velkommen"
bivirkning, da den bidro til at de fikk sove bedre om natten.
* Balansen ble middels påvirket i negativ regning
inntil en halv
time etter behandling.
* Moderat smerte ble oppdaget i øregangen, trolig
på grunn
av antiinflammatoriske prosesser.
Diskusjon
Denne studien ble gjennomført med en kombinasjon
av behandlinger.
Det er naturligvis ønskelig å vite resultatet for hver
enkelt
involvert monoterapi.
Resultatene av denne studien er imidlertid positive, og
behandlingen,
som hovedsakelig bygger på laserlysbehandling, gjør helt
klart
krav på økt oppmerksomhet og utvidet forskning.
Mange pasienter med hyperakusis har lidd av det lenge -
iblant i mange
år. Blant pasienter som lider av hyperakusis er den
gjennomsnittlige
endringen i løpet av to måneder forventet til å
være
svært nær "status quo" dersom pasientene forblir
ubehandlet.
Enkelte pasienter vil få en forverret hyperakusis, noen vil
få
en mildere, et fåtall vil kanskje til og med bli "helbredet", og
noen pasienter vil forbli like overfølsomme for lyd som de var i
begynnelsen av perioden. Det forventes ingen store forandringer i en
så
kort periode som to måneder (litt lengre tid enn de seks ukene en
normal periode tar). Derfor er resultatene fra denne studien
oppsiktsvekkende
og samtidig svært oppmuntrende.
Enkelte audiologer råder sine pasienter, som lider
av hyperakusis,
til å prøve å utholde irriterende eller til og med
smertefulle
lydnivåer. Det er velkjent at 81 dB er det mest optimale
lydnivået
som gir en "opplæringseffekt" for hårcellene i
innerøret
på grunn av nærværet av aktinmyosinproteinene i
lydreseptorcellene.
Det er imidlertid mange hyperakusispasienter som har smertefulle
opplevelser
og opplever alvorlig hyperakusistilstand, selv etter å ha
vært
utsatt for lydnivåer som ikke er høyere enn 70 dB, dersom
de er følsomme for lydnivåer så lavt og enda lavere
enn det.
Ofte lider disse hyperakusispasientene også av
tinnitus og opplever
at deres tinnitus er mer aggressiv etter å ha vært utsatt
for
lydnivåer som er kraftigere enn det de kan tolerere. Mange
pasienter
hevder også at deres tinnitussymptomer er varig verre etter en
slik
eksponering. Forsøk på å prøve å
utholde
irriterende eller sågar smertefulle lydnivåer kan
være
katastrofalt for disse pasientene.
40 %-grensen for mulig andel av pasienter som
oppnår positive
"placeboeffekter" i tinnitusbehandling kan trolig også benyttes
på
hyperakusisstudier. Men selv om man er oppmerksom på det,
så
overgår denne studien 40 %-grensen så mye som mulig blant
pasientene
i den andre gruppen.
Alle pasienter i den andre gruppen fikk en forbedret
hyperakusis. Dette
resultatet er svært betegnende. Resultatene som ble oppnådd
er trolig enda bedre enn de audiometrisk målte resultatene i den
andre gruppen. Dette skyldes trolig det faktum at lydnivåer
høyere
enn 100 dB ikke kunne oppnås med audiometriutstyret. Og da
pasienter
ble bedre, hadde en god del av dem ingen smerter med å utholde
lydnivåer
på 100 dB.
Lydnivåverdier på >105 var faktisk 105 dB
eller mer, men
105 dB var registreringen for den observasjonen og dannet
sammenlikningsmaterialet,
selv om pasienten meget gjerne kunne ha vært i stand til å
tolerere et langt høyere nivå enn 105 dB.
Lydnivåverdier
spesifisert som >85 dB var
faktisk
85 dB eller mer, men 85 dB var den registrerte verdien.
Etter å ha foretatt en sammenlikning mellom de to
gruppene, er
det innlysende at de fleste av pasientene faktisk påviser og
anslår
nivået av deres hyperakusis og dens endring over tid ganske godt.
Dette gjelder trolig også for pasienter som lider av
tinnitussymptomer.
Likheten mellom de to gruppene i denne studien reiser
spørsmålet
om tilvenningsprosessen faktisk er en betydelig faktor blant
majoriteten
av pasienter som lider av disse to sykdommene. Jeg tror ikke det.
Tinnitus- og hyperakusissymptomer kan naturligvis
være mer irriterende
og tilstanden oppfattes som verre dersom pasienten fokuserer på
dem,
men det betyr ikke at man skal unngå en aktiv behandling.
Pasienter
som lider av disse sykdommene må også erkjenne sine
problemer
overfor seg selv for aktivt å kunne prøve å
løse
dem og leve med situasjonen.
Undertrykkelse er ingen løsning hvis det er en mulighet for
å gjøre tilstanden bedre.
Denne hyperakusis- og tinnitusbehandlingen er
tilsvarende. De positive
effektene av laserbehandling av tinnitussymptomer er allerede
svært
godt kjent.
Procházka, Wilden, Hahn, Marti, Shiomi, Plath,
Witt og mange
andre har utført positive, vitenskapelige, medisinske studier
på
feltet, ofte med laserbehandling i kombinasjon med Gingko biloba
og/eller
annen behandling som ryggvirvelmanipulasjon og behandling av TMJ
(tempooromandibular
joint) eller CMD (cranomandibular disorders). Det er også et
stort
antall kliniske rapporter som støtter de positive effektene av
de
vitenskapelige,
medisinske
studiene av behandlingen av tinnitussymptomer og andre audiologiske
sykdommer
og ENT-sykdommer.
De positive effektene på bedringen av
innerøret er også
vel kjent fra arbeidet og studiene til Lutz Wilden og erfaringene til
Ali
Kolaylioglu, som en gang auskulterte ved min klinikk.
En av pasientene, behandlet for hyperakusissymptomer,
ble behandlet
i to perioder, bestående av henholdsvis 15 og 14 behandlinger, og
resultatet etter den andre perioden sammenliknet med resultatet etter
den
første var bedre.
Dette antyder at et godt resultat kan bli enda bedre
dersom behandlingen
gjentas. Dette er også observert blant mange tinnituspasienter
behandlet
med metoden. I den første gruppen fikk en annen av
hyperakusispasientene
ingen revolusjonerende effekt etter den første
behandlingsperioden,
men under den andre perioden var forbedringen langt
større.
Dette antyder at pasienter kan være mer eller
mindre mottakelige
for behandling i en bestemt periode. Men hvordan optimerer man
mottakeligheten
for hyperakusisbehandling? Dette spørsmålet
krever
ytterligere forskning før vi kan komme nærmere et
tilfredsstillende
svar.
Et par pasienter fikk massasjebehandling under og
umiddelbart etter
denne studien. Dette utelukker andre terapeutiske grunner til
forbedringen
man oppnådde i denne studien.
Har det oppnådde resultatet varige effekter, og er
det permanent?
Vel, varighet er et svært vanskelig begrep. Men det er
åpenbart
at de positive effektene varer i måneder og år.
Pasienten med øre 5 og 6 i den andre gruppen var
den som fikk
en mindre forbedring av hyperakusisnivåer. Denne pasienten hadde
svært høye verdier for oksidative stressfaktorer (dROM) i
blodplasma gjennom hele behandlingsperioden. dROM-verdien var ved
begynnelsen
852 U.Carr – en ytterst ekstrem verdi, som helt opplagt skyldtes bruken
av østrogentabletter (p-piller) som er vel kjent for å
forårsake
ekstremt høye dROM-verdier, som naturligvis bidrar til risikoen
for å utvikle alvorlige sykdommer som mange former for kreft. Det
interessante i denne sammenhengen er at pasienten tok såkalte
"milde"
p-piller. De høye dROM-verdiene kan delvis skyldes det faktum at
pasienten ikke veide stort mer enn 40 kg, men det finnes ingen "milde"
p-piller. Pasienten ble anbefalt å slutte å ta p-piller, og
det gjorde hun. Etter en uke sa hun at hun følte seg mye bedre,
en uttalelse som er svært utbredt blant kvinner som slutter
å
bruke p- piller. P-piller medfører stor risiko for "slitasje"
på
vev og celler, i likhet med cytostatika, insulin og betablokkere. Etter
tre uker var dROM-verdien 634 U.Carr (bedre, men slett ikke bra i det
hele
| 
