Ulcerøs Colitt og Morbus Crohn

ULCERØS COLITT Symptom og sykdom Sykdommen oppstår i tarmsystemet som følge av en overreaksjon (hypersensibel) tilstand i kroppens autoimmune system (immunsystemet = kroppens forsvarsmekanisme).  Immunsystemet oppfatter tarmens epitelvev (slimhinner) som noe kroppen skal kvitte seg med, og starter produksjon av store mengder antistoffer. Dette fører til at tarmslimhinnen (mucosa) løser seg opp. Når ikke tarmen lenger beskyttes av slimhinne, oppstår det irritasjon, sår (kryptabsesser), betennelse og blødninger fra tarmveggen. Dette kan igjen føre til sammenvoksninger og forsnevringer i tarmen.  ULCERØS COLITT ER EN KRONISK TYKKTARMSINFLAMMASJON  Når man har Ulcerøs Colitt blir tykktarmens slimhinne betent og sår. Graden av betennelse kan variere meget fra person til person. Oftest er den lokalisert til nedre del av eller hele tykktarmen, men i noen tilfeller kan den bare ramme endetarmen, noe som gir mindre symptom. Når den kroniske betennelsen får fortsette over lang tid (selv om det periodisk brukes medisiner), skades tarmens muskulatur som følge av grovt arrvev, og tarmen slutter å fungere. Skadene kan gå dypt inn i tarmen og iblant oppstår sår som gjennomtrenger tarmveggen. Diagnose kan være vanskelig å stille pga. symptomene er liknende som ved irritert tarm (colon irritable) samt ved en tilfeldig tarminfeksjon. I det sistnevnte tilfellet finner man også smittestoffet ved analyse av avføringen. Sykdomsaktiviteten for Ulcerøs Colitt går i utpregede svingninger. Slike svingninger kan variere, men har vist en særlig tendens vår og høst. Symtomer er magesmerter samt blodig og slimaktig diare` som kan være så alvorlige at de er invalidiserende og direkte livstruende. Ved sterke anfall med feber, slapphet og blodig diare` kreves sykehusbehandling. Av og til kan selv et moderat og begrenset utbrudd av sykdommen forverre tilstanden ved at betennelsen plutselig sprer seg til større deler av tarmen, såkalt toxisk megakolon. En slik tilstand kan føre til akutt stort væsketap og påfølgende kretsløpsjokk. Bakterier kan trenge igjennom tarmslimhinnen til blodet og fremkalle blodforgiftning (sepsis). Er tilstanden virkelig alvorlig, vil et hurtig kirurgisk inngrep, hvor tarmen fjernes, være helt nødvendig. Intravenøs behandling med store doser antibiotika og/eller glukokortikoider (kortisonpreparater) benyttes ofte med godt resultat i slike situasjoner under forutsetning av at det settes inn på et tidlig stadium.  Ellers er det vanlig at lege foreskriver betennelsesdempende medisin, vanligvis preparater med salazosulfapyridin, som spaltes til sulfapyridin og salisylsyre. Men hos pasienter som reagerer allergisk (15–20 %) kan det skiftes over til 5-ASA-preparat (som tolereres av ca 80% av salazopyrinallergikere. Prednisolon kan gis ved hissig sykdom som ikke er tilfredstillende behandlet med salazosulfapyridin eller 5-ASA alene. Betennelse lokalisert til den nedre del av tarmen behandles ofte lokalt i form av steroidklyster (Coli-Foam, Pred-Clysma, Ento-Cort) og/eller mesalazinklyster (Pentasa).  Vanlige medisiner som benyttes ved ulcerøs colitt og morbus crohn: Prednisolon Salazopyrin Mesasal, Pentasa, Asacol Dipentum Pred-Clysma Imurel.  Enkelte typer matvarer forverrer tilstanden, slik som melk, fløte, is, sjokolade, fete sauser, sterkt krydret mat, for å nevne det vanligste. Slike reaksjoner er åpenbart av allergisk art, og er nokså karakteristisk for sykdommen. Så lenge sykdommen er i en aktiv fase, bør en ta hensyn til dette, og unngå slike matvarer. Graden av slike reaksjoner varierer imidlertid noe fra person til person, slik at alle reagerer ikke like meget, og nødvendigvis ikke på de samme tingene.  Trangen til stadig hyppige toalettbesøk, utgjør ofte en psykisk belastende faktor, både i yrkessammenheng og ellers i deltakelse i det sosiale liv. Utmattende tretthet og en følelse av å være utbrent, forekommer nokså ofte. Et stressende liv, problemer og bekymringer forverrer tilstanden, og synes å kunne være en medvirkende årsak til at enkelte har fått tilbakefall etter lange friske perioder.  Effekten av medisiner: Behandling av Ulcerøs Colitt, med omtalte medisiner demper betennelsestilstanden, slik at det er mulig å oppnå forholdsvis gode perioder. Men etter en tid blusser som regel sykdommen opp igjen, og en ny runde med medisiner er nødvendig. Med tiden øker hyppigheten av tilbakefall, og medisinbruken blir tettere. Bivirkninger av medisiner kombinert med sykdommens generelle negative utvikling, bl.a. faren for kreft, medfører at før eller siden må den betente delen av tarmen opereres bort.  Operasjon kan derfor være helt livsnødvendig. Det eliminerer derimot ikke den egentlige årsak til sykdommen, som fortsatt er av en autoimmune karakter. Så selv etter en operasjon er det ikke uvanlig  at det ofte oppstår ny betennelse i den del av tarmen som er tilbake. Nye runder med medisin, før det igjen blir påkrevet med operasjon. Slik kan man holde på inntil det ikke er mer tarm å fjerne. Dermed er også alle former for annen behandling avskrevet for all tid. Forskning og årsakssammenheng  Ulcerøs Colitt kan regnes til velferdssykdommene. Den bakomliggende årsaken er ikke fullstendig klarlagt og det finnes teorier om såvel arvelige som immunologiske faktorer. En hypotese er at noen nødvendige enzymer mangler. Noen forskere anser at personer som vaksineres mot messlinger løper en større risiko til å få Ulcerøs Colitt og Morbus Crohn enn de som ikke vaksineres. 10  En ensidig og altfor „sivilisert“ kost kan være en utløsende faktor, ofte i kombinasjon med et følelsesliv i ubalanse (f eks. stress eller indre konflikter). Man kan effektivt lindre anfallets styrke og omfavn, fremfor alt med en riktig diett, når man er i den symptomfrie perioden. Ulcerøs Colitt er ytterst sjeldent blandt naturfolk i det indre Afrika, der befolkningen spiser en sund og naturlig føde. 2  Disse naturfolk stresser ikke og de spiser heller ikke store mengder rafinerte (fiberfattige) karbohydrater slik som hvetebrød og sukker, noe som derimot utgjør en stor del av føden i industriland der sykdommen er utbredd. Rafinerte karbohydrat er en medvirkene årsak til såvel Ulceerøs Colitt som andre tarmsykdommer. 3,4 Pasienter med inflammatorisk tarm har en forhøyet immunreaksjon mot antigener i matvarer, men også mot andre antigener, spesielt mot bakterier. 16 Det betyr at tarmen er overfølsom og reagerer allergiskt mot mange matvarer og deriblant mot bakterier i tarmen. Allergiske reaksjoner kan også komme fra emner i luften som man puster inn. Forskere mistenker at skadene på tarmslimhinnen til en stor del forårsakes av frie radikaler produsert av immunforsvarets egne celler (leukocyter) som en reaksjon mot fremmede stoff. Frie radikaler kan også komme fra jerntilskudd, som gis mot anemi. Forskning viser at det finnes en tydelig sammenheng mellom sykdomssymptom og aktive frie radikaler. 11.13  Frie radikaler medfører også økt risiko for kreftdannelse. Antioxidanter som vitamin E og C, betakaroten, zink og selen samt glutation (aminosyrene: cystein, glutaminsyre og glycin) beskytter mot frie radikaler. Innholdet av glutation i tarmvevet er vanligvis nedsatt, dette kan muligens bero på nedsatt evne til å produsere glutation. 20   Ved Ulcerøs Colitt er innholdet av endotoxiner (gift produsert i tarmen) unormalt høyt. 18  Den skadde tarmslimhinnen gir en økt passasje av uønskede emner fra tarmen til blodet. Dette gir opphav til en mengde følgessykdommer som artrit, hudproblem og leverskader. 19  I en frisk tarm finnes det bakterier som bryter ned kostfiber og utsondrer butyrsyre, en fettsyre som er nødvendig for celletilveksten i tarmen. Ved Ulcerøs Colitt misker tilvirkningen av denne fettsyre (trolig som følge av minsket fiberinntak). 21  Tilskudd av tarmbakterier (probiotika) forbedrer miljøet i tarmen og har ved forsøk vist seg å gjøre godt for en betennt tarm. Probiotika avløsner giftige substanser, stimulerer immunsystemet og bekjemper skadelige bakterier.15 Bromelain har en inflammasjonshemmende effekt og brukes positivt ved ulike inflammatoriske sykdommer. Bromelain inneholder proteinspaltene fordøyelsesenzymer og motvirker også infeksjoner av bakterier som Escherichia coli. Regelmessig inntak av Bromelain over flere ukers tid avhjelper symptomer om man har en lett (svak) Ulcerøs Colitt.17    Aloe Vera bidrar til tarmslimhinnen leges og anvendes med fremgang ved ulike typer av tarmproblem.6  I store mengder er den derimot lakserende vær derfor forsiktig med doseringen. Under kategorien essensielle næringsstoffer finner vi en rekke vitaminer, aminosyrer, mineraler og sporstoffer samt fettstoffer. Bare to av fettstoffene eller fettsyrene er essensielle. Essensielle fettsyrer styrker den innvendige tarmoverflaten, og dermed barrieren mellom tarmen og kroppens indre miljø. Dette bidrar til at opptaket av ufordøyde proteiner og andre allergener reduseres. Essensielle fettsyrer understøtter kroppens mineraltransport samt forbrenningen av mineraler og proteiner i kroppen, og er således en forutsetning for et optimalt næringsopptak og effektivt stoffskifte. De essensielle fettsyrene er alfalinolensyre (Omega 3) og linolsyre (Omega 6). Med disse to fettsyrene som utgangspunkt vil kroppen kunne produsere alle andre fettstoffer og fettforbindelser som den trenger. Det inkluderer de gunstige fettsyrene EPA, DHA og GLA samt en serie fetthormoner som kalles eikosanoider. Mendeforholdet mellom Omega 3 og Omega 6 bør være 2:1 dette pga vi ikke får noe særlig Omega 3 tilført i vår daglige kost. Udo`s Choice kan også brukes den inneholder en optimal oljeblanding med 2:1:1 blandingsforhold mellom Omega -3,-6 og 9. Den vestlige dietten inneholder et unaturlig forhold mellom de essensielle fettsyrene omega 3 og omega 6. Naturfolkets kost er rik på omega 3-fettsyrer, som blandt annet motvirker inflammasjoner, inneholder vår vestlige diett hovedsaklig omega 6-fettsyrer. Dette er en medvirkende årsak til en mengde sykdommer. Fiskeolje er rik på omega 3-fettsyrer og har en positiv effekt på Ulcerøs Colitt.7.8  Høy andel omega 3-fettsyrer finnes også i linfrøolje. Anemi (blodmangel) er vanlig ved Ulcerøs Colitt. Anemien årsakes av blodtap (blodig diare`er) og tildels av dårlig næringsopptak. Risikoen for benskjørhet øker ettersom næringsmangel er vanlig (dårlig næringsopptak samt restriksjoner i dietten). Næringsmangel kan også medføre spiseforstyrrelser og et sug etter mat som gjør det vanskelig å holde dietten. Folsyremangel er vanlig og gir opphav til såvel anemi som dårlig legning av tarmslimhinnen og diare.5     DIET  Dietten har meget stor btydning ved Ulcerøs Colitt. Under symptomfrie perioder er det viktig å spise variert, naturlig, fiber og næringsrik kost. Et sundt kosthold medfører et friskt tarmmiljø og dermed større toleranse av ulike matvarer. Et vanlig problem er at man fullstendig unngår en matvare uten å forsikre seg om å erstatte næringstapet med et annet tilsvarende produkt man tåler, og som følge av dette oppstår næringsmangel. En annen vanlig feil er at man spiser „alt eller intet“ av en matvare. Man unngår den helt til man kjenner seg bra og da frottser man og får et tilbakefall. Det beste er å alltid spise variert etter en rotasjonsdiett, dvs en og samme matvare konsumeres ikke oftere enn en gang vær fjerde dag. Man bør heller ikke spise mange ulike næringsstoff i samme måltid, men velge en proteinkilde og en grønnsak. Ved neste måltid spiser man en annen proteinkilde sammen med en annen grønnsak osv. Ved et utbrudd av sykdommen bør man unngå allt som kan tenkes forverrer symptomet. Ofte er årsaken til problemet pasientens livrett. Det finnes tilfeller der pasienten heller lever med sin sykdom enn at de avstår fra melk, kaker og brød, det vil si de matvarer som oftest gir problem. Andre varer som ikke bør spises for ofte er apelsin, sjokolade, potet og tomat. Den beste måten å lege en skadet tarm er at for en stund og unngå alle belastene matvarer, spesielt slike som pasienten bruker spise til daglig. Her medregnes også krydder og urter. Maten kan være kokt, grillet eller ovnsbakt, men ikke stekt. En metode som ofte er brukt, er å leve en uke på en meget skånsom diett bestående av bare kokt ris. Et hypoallergent næringspulver slik som UltraLife kan også brukes. Under perioden med diare`er det viktig å øke væskeinntaket for å motvirke uttørking. Drikk rikelig med rent vann. Spis små porsoner (men ofte) og unngå fiberrik føde (skrelle eple etc). Ta multimineral (med jern) og multivitamin (med folsyre) for å motvirke næringsmangel. Psylliumfrøskall normaliserer avføringens konsistens og kan brukes ved diare`.  Under symptomfrie perioder bør kosten være fiberrik og inneholde rikelig med grønnsaker. Lettkokte grønnsaker tolereres oftest bedre enn råe, f.eks. spinat, broccoli, gullerøtter og rødbeter. Fibertillskudd i form av psylliumfrøskall gir en sunn tarmflora og normaliserer tarminnholdet i motsettning til kli som irriterer tarmen og bør unngås. Linfrøolje og fet fisk (laks, ørret, sardiner, sild, makrell) inneholder essensielle fettsyrer som bidrar til en frisk tarm. Fisk er dessuten mer lettfordøyelig enn kjøtt. Margarin bør kuttes ut helt, men derimot smør og olivenolje i passelige mengder har en velgjørende innvirkning på tarmfloraen. Søt gjerne med maltekstrakt i stedet for sukker. Maltekstrakt gjør godt for tarmbakteriene og brukes ofte ved ulike tarmkurer. Den har også vist seg å forbedre tilstanden hos pasienter med Ulcerøs Colit.1   Ølgjær inneholder store mengder folsyre som er nødvendig for en funksjonerende tarm.5 Folsyre finnes også i eggeplomme samt i spinat og mange andre vegetabilier. Kutte helt ut kaffi og sorbitol (et vanlig søtningsmiddel) samt reduser så mye så mulig på sukker og konsentrerte søtsaker slik som juice. Reduser også på alkohol og kullsyreholdige drikker. Gjennom å spise fersk mat unngår man tilsettningersstoffer slik som nitrit, farge- og smaksstoff.  Annet Det finnes en tydelig sammenheng mellom stress/emotionell ubalanse og Ulcerøs Colit. Sykdommen er vanligere hos personer som slutter å røyke enn hos dem som røyker.9.14 Dette er ikke noe argument for røyking, men viser snarere viktigheten av å lære seg å håndtere stress på en mer konstruktivt måte enn gjennom å røyke. Avslappningsmetoder som yoga, meditasjon, pusteøvelser osv. kan være til stor hjelp. Det er viktig å spise i fred og ro og tygge maten vel. La maten få hele oppmerksomheten. Se ikke på TV eller lignende under måltidet og hvil gjerne en stund etterpå. Tarmskylling er ofte en vanlig metode for å kvitte seg med skadelige stoff i tarmen. Tarmskyll ikke om det er sår eller andre skader i tarmen. Tarmskylling skal bare ses på som et komplement til kostomlegging og annen behandling. En forutsettning for en fremtidig god helse er at man forbedrer sine kost- og livsvaner. Unngå stoff som kan forårsake allergiske reaksjoner når de pustes inn, f.eks. parfyme og parfymerte husholdningsprodukter, rengjørings- og vaskemidler etc. Undersøk om noe i hjemmet (dundyne og –pute etc) forværrer tilstanden. Støv, pollen og myggel er andre tenkbare allergikilder. Sykdommen kan påvirkes negativt av visse antibiotika med bredt spekter. Derfor er det viktig å opplyse legen om man har hatt Ulcerøs Colit om det blir aktuelt med antibiotikabehandling mot en annen sykdom. Ta alltid tillskudd av tarmbakterier i sammenheng med antibiotikabehandling.  KOSTTILSKUDD  Mangostan Bromelain Boswellic Haileverolje Gurkemeie Fiber Matsmeltningsenzymer Tarmbakterier (Vita-Biosa eller lignende) MSM (skal ikke tas om kvelden da den gir økt energi. Personer som bruker blodfortynnende legemiddel bør snakke med sin lege før man starter med MSM. Opptaket  forbedres om man kombineres MSM med C-vitamin) Aloe Vera-saft, i mindre dosering enn den som gir lakserende effekt Antioxidanter (glutation, vitaminer, mineraler) Multivitamin (1-5 ganger RDI) Multimineral Ved behov ekstra folsyre, jern, zink og vitamin B12 Aminosyrer Omega 3 fettsyrer (linfrøolje - bør tas sammens med E-vitamin for best effekt) Essensielle fettsyrer og jerntilskudd tas sammen med E- og C-vitamin, for å unngå frie radikaler.  Informasjonen på følgende sider er skrevet for å øke forståelsen rundt sykdommen. Informasjonen er ikke ment og brukes som hjelp for en medisinsk diagnose eller behandling. I slike tilfeller bør alltid en lege konsulteres. VITENSKAPELIGE REFERANSER Mitsuyama K et al, Treatment of Colitis With Germinated Barley Foodstuff Freeding: A Pilot Study. Aliment Pharmacol Ther; 12:1225-1230. 1998. Segal I et al. The rarity of ulcerative colitis in South African blacks. Am J Gastroenterol 74(4):332-36,1980. Grimes DS. Refined carbohydrate, smooth-muscle sparm and disease of the colon. Lancet 1:395-397, 1976. Spiller GA, Freeman HJ. Recent advances in dietary fiber and colorectal disease. Am J Clin Nutr 34(6):114-52, 1981. Somer Elizabeth, M.A., R.D. The Essential guide to vitamins and minerals. Harper Perennial:65-69. 1995. Heggers, John P. Beneficial effects of Aloe in Wound Healing, Phytoterapy Research, 7:S48-52,1993. Seidman, E., et al, Nutritional Issues in Inflammatory Bowel Disease“. Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition;12(4):424-438, 1991. Lorenz R et al. Supplementation with n-3 fatty acids from fish oil in chronic inflammatory bowel disease: a randomized, placebo-controlled, double-blind cross-over trial. J Intern Med Suppl 225(731):225-32, 1989. Katschinski B., et al, Smoking and Inflammatory Bowel disease. Z. Gastroenterol, 27:614-618, 1989. Thomson, N.P. et al. Is Measles Vaccination a Risk Factor For Inflammatory Bowel Disease? The Lancet, 345:1071-1074, 1995. Yamada T and Grisham M.B., Role of Neutrophil-Derived Oxidants in the Pathogenesis of Intestinal Inflammation“. Klin Wochenschr., 69;988-994, 1991. Allgayer H., et al. Clinical Relevance of Oxygen Radicals in Inflammatory Bowel Disease – Facts and Fashion. Klin Wochenschr, 69:1001-1003, 1991. Nielsen O.H., and Ahnfelt-Ronne, I., Involvement of Oxygen-Derived Free Radicals in the Pathogenesis of Chronic Inflammatory Bowel Disease. Klin Wochenschr, 69:995-1000, 1991. Osborne, M.J., et al. Cigarette Smoking and Its Relationship to Inflammatory Bowel Disease: A Review. Royal Society of Medicine, 85:214-216., April 1992. Baker B, Probiotics May Be Useful in Treating Inflammatory Bowel. Practise News, p. 8, October 15:8, 1999. Hodgson HJF, Inflammatory Bowel Disease and Food Intolerance.  Physicians Lond. 20(1):45-48. January 1986. Kane S, Goldberg MJ, Use of Bromelain for Mild Ulcerative Colit, Ann Intern Med, 132(8):680, April 18, 2000. Aoki K: A study of endotoxemia in ulcerative colitis and Crohn`s disease. I. Clinical study. Acta Med Okayama 32:147-158, 1978. Inman Robert D MD, Antigens, the Gastrointestinal Tract and Arthritis, Rheumatic Disease Clinics of North America, 17(2):309-321, May 1991. Ruan Eduardo A, MD et al; Glutathione Levels in Chronic Inflammatory Disorder of the Human Colon. Nutrition Research 17(3):463-473, 1997. Harig Y JM et al. Treatment of diversion colitis with short-chain-fatty acid irrigation. N Engl J Med 320:23-28, 1989.   Andre kilder -        http://www.netdoktor.se -        www.helioshealth.com -        www.ccfa.org/news