LOCK-FOOT WHIPLASH SYNDROMET (0gså kalt Functional Hallux Limitus (FHL) (Funksjonell begrensning av stortåen)                                    L-F er en ortopedisk feil med stor virkning, like hyppig på høyre som på venstre fot, men aldri noen gang på begge føtter. En undersøkelse av om lag 500 personer som besøkte en utstilling i Oslo, viste at 94 % av den norske befolkning har en L-F av varierende alvorlighetsgrad.   Selv om det neppe erkjennes, er det trolig den mest alminnelige kilde til nevrologiske forstyrrelse i kroppen, som berører gangmekanismen fra den berørte fot i et diagonalt mønster til den motsatte side av kraniet, og derved forklares de hyppige funn av funksjonell forstyrrelse i Temporo-Mandibular Joint (TMJ) (kjeveleddene). I mange år har det vært stor forvirring omkring forklaringen av årsakene til: TMJ feilfunksjon, lenderyggsmerte, Trigeminus Neuralgi (ansiktssmerter), Candida, for å nevne noen få. I det siste har den holistiske tilnærming til disse helseproblemene begynt å bli alminnelig.   Man har nå gjennom mer enn 20 år fått en voksende erfaring ved å se tilfelle etter tilfelle av CMD (Cranio-Mandibular Dysfunction) som skyldes en skjult feil i foten. Når denne vanligvis oversette feil er korrigert, vil man øyeblikkelig observere en forbedring i tennenes sambitt. Denne primære feil i en fot har en overraskende vidtspennende påvirkning på en lang liste av lidelser.   Jeg kunne liste opp et stort antall andre årsaker til lenderygg-smerter som man sporadisk møter og som ikke burde bli oversett. Ikke desto mindre: En L-F feilfunksjon er langt den vanligste kilden.     Målet er alltid å behandle primære feil, den virkelige årsaken til feilfunksjonen, i stedet for behandling av symptomene. Bare når primære feil blir diagnostisert, kan en effektiv behandling med varige resultater oppnås. Når man har å gjøre med kroniske smerte-pasienter, kan bakgrunnen ligge i en lang liste med primære feil. Utfordringen i kunsten med helsearbeid er å avsløre og effektivt behandle alle disse.    De kan deles inn i tre kategorier.  Man snakker om helse-triaden, som er:              1. Strukturell (fysisk)   2. Kjemisk     3. Mental   1.      Strukturell.  Blir behandlet av kiropraktiker, fysioterapeuter, fotleger,            ortopediske kirurger, akupunktører etc.. 2.      Kjemisk.   Innbefatter kosthold, hormoner, effekten av forskjellige kjemikalier, forurensning. 3.      Mental.    Mental skade kan for eksempel forklare en funksjonell ryggskjevhet, som forårsaker lenderyggsmerte, eller smerte i nakken.   Hvis man bare fokuserer på det strukturelle aspektet, kan man oppleve skuffelse av å se bare en midlertidig forbedring, fordi det kan være en annen primær forklaring.   Mentale problemer er kanskje mest oversett. Når for eksempel en pasient blir spurt om å konsentrere seg om et nytt eller gammelt traume, er det mulig å måle dette i så og så mange mm. Dette forårsakes av en beskyttende funksjonell Scoliose (ryggskjevhet) på ASIS (Anterior Superior Illiac Spine), (spina iliaca anterior superior). En L-F feilfunksjon må først elimineres for å ha et nullpunkt å starte på.   Et L-F Syndrom hører til den strukturelle gruppen. Det er viktig å korrigere, og vil gi høy prosentvis belønning for de kroniske smertepasienter, men man skal like fullt ha i minne muligheten for å finne primære feil i de to andre gruppene, spesielt hvis det er skjulte uforklarlige tilbakefall etter utelukkende å ha behandlet strukturelle feil.   Feilfunksjonen i foten som kalles Lock – Foot, har vært bemerket i lang tid til en viss grad i kiropraktikk og fysioterapi. L-F er en låsing av bena i fotroten, trolig av lang varighet, mest sannsynlig fra fosterstadiet. Belastninger på en slik fot på grunn av vekt eller tunge løft og hemmet fraspark gir en strøm av afferente nevrologiske alarmsignaler til nervesystemet (CNS). Disse forårsaker en uharmonisk muskulær aktivitet i de muskler som deltar i gangmønsteret. Denne årsak og kjede av forstyrrende signaler kalles en Dysponesis factor (”støysender”). Fra Dorlands Med. Dictionary 26.ed,:  Dysponesis er en reversibel fysiopatologisk tilstand som består av ubemerkede, feilsendte nevrofysiologiske reaksjoner til forskjellige mottakere (begivenheter i pasientens miljø, kroppslige følelser og tanker) og tyngende følelser og tanker og ettervirkningene av disse reaksjonene i organismen.    Disse feilene i energiforbruk er i stand til å produsere funksjonelle forstyrrelser, som hovedsakelig består av skjulte feil i aksjonpotensielle signaler fra de motoriske og premotoriske områdene i Cortex (hjernebarken) og konsekvensene av disse signalene. Dette Dysponesis eller ”jamming center” (blokkerende senter) hvilket en L-F virkelig er, kan elimineres ved manipulason. Den muskulære spenning forårsaket av de nevrologiske Mechano – Receptoriske signaler vil opphøre. De smerteproduserende Trigger – Punktene (TPs) i de berørte musklene vil nå bli relativt lette å behandle med Applied Kinesiology (AK) eller ”Ice and Stretch” teknikk ad modum J. Travell. Forstyrrelsen vil vanligvis ikke komme tilbake fordi de tidligere aktive TPs etter L-F korreksjonen vil bli omgjort til passive TPs.   En Pes Planus Transversus (PPT) (tverrplattfot) vil være en følge av en L-F pga. en slakk Plantar Aponeurosis Tendo til Hallux (sene under fotsålen frem til stortåen) som forårsaker en feilfunksjon i det første Metatarsophalangial Joint (mellomfotledd) som medfører et smertefullt punkt på tilheftelsen proksimalt til fotballen. Dette inviterer til kraftigere bruk av de andre delene i foten som ofte overskrider toleransegrensen, og utgjør årsaken til en tverrplattfot (PPT). Det er lett å demonstrere at dette nedfall proksimalt til fjerde tå er opphavet til en lang årsakskjede til muskulære reaksjoner helt til kraniet.     Etter å ha eliminert en L-F ordentlig oppstår en lang liste med forbedringer som for eksempel en LLLI (Lower Limb Length Inequality, uens benlengde) vil nesten alltid med en gang bli redusert til 0 mm., målt på ASIS (hoftekammene). Normalt vil det korte benet bli funnet på den kontralaterale siden.   I tannlege yrket har man i mange år blitt fortalt av TMJ spesialister at etiologien til CMD (Cranio-Mandibular Dysfunction) er ukjent. Noen påstår til og med at årsaken er stress. Beskrivelser av mange forskjellige årsaker finnes i overflod i litteraturen. Man har vært svært opptatt av den normale og patologiske funksjonelle posisjonen til Mandibular Condyles i Glenoid Fossae (underkjevens leddhode i sitt kranielle leie), og at ”taket” på Fossae er fiksert og ubevegelig, mens vi nå forstår viktigheten av den betraktelige bevegelsen/forskyvningen av det lettest bevegelige benet i kraniet; Os Temporale (tinningbenet). Dette ”taket” ligger foran ørekanalen. Som beskrevet er denne bevegelsen sekundær til en L-F feilfunksjon. Følgelig har korreksjonen av en L-F blitt en logisk del av tannbehandlingen. I omtrent 60 år har det vært en akseptert behandling å slipe tanngarden for å utligne uoverensstemmelsene i sam-bittet. Meget arbeid og mange kurs er holdt for å instruere hvordan de skulle ”punkt-slipe” tennene for å kompensere for de opplagte uoverensstemmelsene i sam-bittet. Kostbare intrikate elektroniske apparater har blitt konstruert for å måle leddhodenes bevegelsesbane i kjeveleddet. (Kjell Bjørner D.M.D. betalte mer enn 12.000 dollar for et slikt utstyr.) Disse baner ble registrert og brukt i rekonstruksjon av tannsettet.   Det var sannelig en revolusjonerende oppdagelse for tannlege Kjell Bjørner da han fikk se at sam-bittet øyeblikkelig ble forbedret samtidig med en kiropraktisk eliminasjon av L-F feilfunksjon i 1989. Fra da av har han ikke foretatt noen ”punkt-sliping” av tenner. Bruk av akrylskinner har blitt redusert drastisk. Og hans kostbare articulatosystem er ikke blitt brukt på 9 år.   Han har kommet til den konklusjon at mesteparten av tidligere kurs på TMJ / CMD området og tilsvarende litteratur, fra Dr. J. B. Costen i 30- årene og opp til 1989, er for å si det pent, villedende; og når det gjelder etiologi, grunnleggende gal etter hans mening. Eller sagt på en annen måte; Det munner for det meste ut i symptombehandling.   I det siste er det utviklet en viss forståelse for en forbindelse mellom kranielle feil og TMJ feilfunksjon, hvis natur ble glimrende beskrevet av William Garner Sutherland (1900 – 54),. Se kapitel 17, s. 500 – 524, i Prof. Harold Gelb; ”Clinical Managment of Head, Neck and TMJ pain and Dysfunction”, 1985). W.G. Sutherlands grunnleggende arbeid er blitt utviklet videre av John Upledger. Men slik jeg ser det, Upledger har ikke helt etablert logikken i sekvensen av begivenheter fra fot feilfunksjonen til TMJ. Jeg har tillit til at man før eller senere forstår at lenderyggsmerte (det meste), uens benlengde, smerte i Øvre Trapezius, et forutsigbart mønster av kranielle feil og enhver grad av TMJ feilfunksjon vesentlig i det sammenhengende hele, har opprinnelse i medfødt fotfeilfunksjon. Det er en trøst at det er relativt lett å diagnostisere og korrigere disse feilene. KONKLUSJON I betraktning av det faktum at alle de nevnte tegn og symptomer blir eliminert, eller sterkt redusert, ene og alene fordi en enkelt del blir korrigert, er det logisk å trekke denne konklusjonen etter å ha sett dette hende hver dag i klinikken i nesten 10 år. Et Lock – Foot problem er en viktig bidragende faktor til Cranio-Mandibular-Cervical Dysfunction.   Å starte en konvensjonell behandling av et TMJ (kjeveledd) problem uten å eliminere en L-F, er en mindre optimal behandling, fordi L-F vil bidra til forsterkning av kranielle feil, men vil oftest være den eneste grunn som forårsaker rotasjon av tinningbena med påfølgende forskyvning av Glenoid Fossae.   Ingen tannbehandling som inkluderer gjenopprettelse av bitt-overflatene burde gjøres uten eliminering av L-F, det være seg tannregulering, lage proteser og implantasjoner med superstruktur inkludert.   Å anstrenge seg for  å forbedre kroppsholdningen og normalisere gangfunksjonen bør alltid ledsages av en undersøkelse for å avgjøre om en L-F er tilstede og om den virker som en barriere.   En menisk-operasjon i kneet burde neppe gjøres før resultatet av L-F korreksjonen er observert, i de tidlige tilfellene.   Kvinner som planlegger å starte en familie burde i god tid få en mulig L-F eliminert for å unngå bekkenløsningsproblemer på grunn av effekten av utskillelse (produksjon) av relaxin kombinert med vridningskrefter som beskrevet.   Korreksjon av en L-F burde være det første valg i behandling av ”Fibrositis/Fibromyalgia” – pasienter. Disse problemene skyldes vanligvis mangfoldige faktorer. Ifølge mine erfaringer er L-F den betydeligste primærfeilen.   Resept på briller bør ikke skrives ut før en mulig L-F er brakt i orden fordi en slik korreksjon alltid vil forbedre samsynet.   Tinnitus (øresus) kan også ha årsakssammenheng med kjeveleddsproblem, L-F må derfor korrigeres for å understøtte annen behandling   Manipulasjon av Atlas bør ikke forsøkes med mindre L-F er ordnet opp. På 10 år har jeg aldri sett noe behov for å korrigere en Atlas etter at L-F ble eliminert. En systematisk undersøkelse (screening) og korreksjon av L-F i befolkningen, særlig blant de unge, ville utvilsomt resultere i en forbedring av alle lidelser i skjelettet som nevnt. Det er min overbevisning at samfunnet ville oppnå store økonomiske besparelser, og at folk ville bli befridd for en mengde lidelser. Hvorfor skulle ikke vi i det andre årtusen kunne bli like flinke som de hellenske foreldre.   Når idrettsutøveren sliter med overbelastningsskader som ankel/akillesproblem, beinhinnebetennelse (medialt tibiasyndrom), kneproblem (slimposebetennelse - betennelse i popliteussenen –jumper knee -  schlatters sykdom eller løperkne), sene- og muskelstrekkskader i lår/lyskeregionen samt hofte og ryggproblem. Er det mangfoldige faktorer som spiller inn, men ifølge erfaringer er L-F den betydeligste primærfeilen.   Diagnose- og behandlingsvurdering av feilfunksjoner som L-F, whiplash-skader er avhengig av at det benyttes ”Applied Kinesiology” / Kinesiologi, en nevrologisk funksjonell diagnose-teknikk. Uten kjennskap til AK/Kinesiologi er det vanskelig å stille diagnose og å finne disse ortopediske feil tidsnok til å unngå forverring og før det når punkt for irreversibel patologi.   I en artikkel av Dr. H. J. Dananberg, DPM, en amerikansk podiatrist, har han kommet med følgende konklusjon: ”Forståelig nok når foten ligger i den menneskelige fysikks bevegelsessenter, tillater den alminnelige forståelse av hvordan fotens dårlige funksjon kan skape kroppslige symptomer, og likevel forblir uoppdaget som forklaring på den sanne etiologi. (etiologi = læren om sykdomsårsaker)Functional Hallux Limitus, FHL, (som Dananberg kaller  L-F) er et fenomen som kan være totalt skjult og usynlig og likevel ha denne dyptliggende, negative kroppslige innflytelse. Omhyggelig undersøkelse og diagnose med hensiktsmessig fotbehandling kan ha en dramatisk effekt på den symptomatiske TMJ pasient som ellers ville fortsette å leve et liv i konstante smerter. Mange andre kroppslige problemer har sine røtter i føttenes dårlige funksjon, andre enn FHL, og evnen til å bedømme, og riktig behandle denne tilstand, beriker behandleren med gode muligheter til å takle disse invalidiserende problemer.